Foredragsholder Jakob Søndergaard fra trendbyrået PEJ-Gruppen kunne blant annet melde at paletten for den kommende vår- og sommersesongen er preget av to hovedretninger: en tilbakeskuende og en framtidsrettet. Fire stiltemaer tydeliggjør dette: tradisjonelle «Summer Twilight» og «Precious Past», og nyskapende «New Puzzle» og «New Frequency».

– Akkurat nå står livsstilsbransjen ved et veiskille mellom fortid og framtid. Mellom krise og oppsving, nytt og gammelt. Sesongens farger avspeiler motsetningene mellom det trygge og sikre, og det innovative og nyskapende, sier Jacob Søndergaard i PEJ-Gruppen.

Les også: Gaver for milliarder

Ifølge Søndergaard lever nostalgien og framtidstroen side om side. Kontrast og harmoni er sentrale stikkord, og både naturlige, nedtonede farger, og pulserende, kraftige nyanser, gjør seg gjeldende i trendbildet.

– Innovatørene beveger seg vekk fra det velkjente og begeistres av det nye. Våren og sommeren 2012 stikker således hull på den nye tidsånden, samtidig som vi fortsatt preges av økonomisk uro. Dualiteten mellom brobygging og den nye tid avspeiles i fargene, sier Søndergaard.

Her er de ulike stilene:

1. SUMMER TWILIGHT
Klassisk og nostalgisk. Kjent og kjært tema med ny vri.

Farger:
Dempede og mørke nyanser av mosegrønn, uniformsblå og dyp rød, i kombinasjon med klassiske, nøytrale farger, samt laguneblå.

Inspirasjon:
Summer Twilight ser først og fremst tilbake på 70-tallet, men fokuserer mer enn før på gjenkjennelige, klassiske farger hentet fra naturen. Fargeskalaen tar utgangspunkt i skumringen og tusmørket, tiden på døgnet der det bygges bro mellom lys og mørke.

2. PRECIOUS PAST
Sart og feminint. Fortidens tradisjoner får fornyet verdi.

Farger:
Kombinasjoner av rosa og lette, grønne nyanser er iblandet kjølig fiolett, dyp plomme og sart vanilje. Sofistikert beige og romantiske pasteller er også i tiden, samt edelsteinfarger som dyp jade, rubinrød, lilla ametyst, gyllen citrin og månestein.

Inspirasjon:
En forkjærlighet for romantikk, tradisjoner, gamle arvestykker og vintage blir kombinert med tidsriktige fortolkninger av blomster og edelsteiner. Stilen har to uttrykk, en matt, romantisk og rustikk, samt en blank, eksklusiv og dramatisk retning.

3. NEW PUZZLE
Variasjon og nytenkning. Kunst og teknologi i skjønn forening.

Farger:
Fargeskalaen utfordrer ved hjelp av utradisjonelle fargekombinasjoner. Skalaen består av både sterke og sarte nyanser, samt svart og hvitt. Flammende oransje møter støvet blå, kjølig lilla, matt grønn og nøytrale pudder- og pastellfarger.

Inspirasjon:
New Puzzle representerer et brudd med det tradisjonelle og presenterer en miks av farger og materialer satt sammen på nye og overraskende måter. Stilen hyller framskritt og nytenkning og forener klassisk håndverk med moderne design og teknologiske innovasjoner.

4. NEW FREQUENCY
Digital print og lek med farger. Et fargerikt opprør mot det perfekte.

Farger:
Sterke, rene farger som klassisk grønn, turkisblå, rougerød, flammende oransje, okergul og iris-lilla er supplert med deres dempede motpoler. Fargeskalaen er variert og sammensatt og både sterke og sarte nyanser tas i bruk.

Inspirasjon:
Temaet bygger på en eksplosiv fargeskala, som gjør opprør mot de senere års sikre fargevalg. Fargespillet avspeiler en fascinasjon for innovative materialer, såkalt smarte tekstiler, digital-inspirerte mønster og nye teknologiske muligheter.

Les også: Vinn kampen om kundene
Les også: Etikk er god butikk

Det er første gang det er gjennomført en så omfattende undersøkelse av nordmenns forhold til gaveinnkjøp og tallene er svært interessante, mener forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea. Hun er en av dem som har sett nærmere på tallmaterialet i undersøkelsen.

– Resultatet viser hvor mye penger vi hvert år bruker på henholdsvis barnebursdager, julegaver, bryllupsgaver, konfirmasjonsgaver, dåpsgaver og andre typer gaveartikler. Et interessant funn er at vi bruker mer penger på gaver enn vi selv tror at vi gjør. Hver nordmann oppgir at hun/han bruker 6140 kroner på gaver hvert år, og da er julegavene ikke tatt med. Totalsummen er egentlig 9440 kroner, sier Christine Warloe.

Les også: Alt for damene!

Vi bruker altså nesten dobbelt så mye penger på ulike typer gaveartikler enn det vi faktisk oppgir når vi blir spurt om å anslå forbruket vårt.

– Dette er et paradoks og sier litt om hvor viktig det er å ha oversikt over hva man bruker penger på i hverdagen, sier Warloe.

BRUKER DOBBELT SÅ MYE
Et annet overraskende resultat av undersøkelsen er at nordmenn synes de bruker for altfor mye penger på gaveartikler. Og ikke nok det, halvparten av alle nordmenn synes også at andre nordmenn bruker for mye penger på gaveinnkjøp.

BARNEBURSDAGER PÅ TOPP
Hva bruker vi så pengene til ? Undersøkelsen viser at nordmenn bruker mest penger på gaver i forbindelse med barnebursdager. Nesten 15 milliarder kroner triller hvert år inn som store og små gaver på barnerommene. Det vil si at rundt halvparten av alt som brukes på gaver i Norge går til barnebursdager.

Les også: Mummitrollene kommer!

Ser man på hvor mye penger som brukes på gaver til nyfødte, så dreier det seg om rundt tre prosent av alt som går til gaver. Omregnet til kroner gir dette en totalsum på 990 millioner kroner til nyfødt- presanger.For personer med barn i alderen sju til 12 år, så svarer nesten halvparten at de i løpet av ett år kjøper 11 presanger eller mer til barnebursdager.

– Det sier seg selv at det er enorme beløp som går med til gaver, og med flere barn i husholdningen blir utgiftene til barnebursdager en betyde-lig utgiftspost, sier Warloe, som gir følgende råd til foreldre med barn i barnehage eller skole:

– Snakk med andre foreldre og bli enige om et fornuftig nivå på bursdagspresangene slik at utgiftene ikke løper løpsk.

O’ JUL MED DIN GLEDE
Som en god nummer to når det gjelder utgifter til presanger, kommer kjøp av gaver i forbindelse med julehøytiden. Nordmenn bruker nærmere bestemt 14,4 milliarder kroner på julegaver hvert år.

– I dag er de økonomiske utsiktene gode, renten er lav og lønnsveksten god. Alt ligger dermed til rette for en positiv utvikling med hensyn til gaveinnkjøp, sier Christine Warloe.

RAUSE BESTEFORELDRE
Så kan man jo lure på hvem av oss som er de største gavekjøperne. Jo, det er besteforeldregenerasjonen, med foreldre som en god nummer to. Besteforeldre bruker i snitt 12 820 kroner på gaver årlig, og foreldrene henger ikke langt etter med en totalsum på 10 130 kroner pr. år.

Les også: Rekordstor høstmesse

Undersøkelsen viser også at fire av ti personer, eller om lag 40 prosent, heller vil låne penger til gavekjøp enn å komme tomhendt på besøk uten presang. Kun én av ti kunne tenke seg å komme i et selskap uten presang, selv om man har dårlig råd.

– Det viser seg at det er sosialt uakseptabelt å komme uten gave hvis man er invitert til et sted der det er forventet at man har med seg noe, sier Warloe.

– Tapet av sosial anseelse er altså verre enn ikke å ha med seg en presang når det er forventet, fortsetter hun.

TANKEVEKKENDE FUNN
Andre tall fra undersøkelsen viser at grupper med lav inntekt bruker en større andel av inntekten sin på gaver enn høyinntektsgrupper. Materialet viser også at single bruker relativt sett mye mer penger på gaver enn par.

– Single personer kjøper gjerne en like dyr gave som et kjærestepar eller ektepar, sier Warloe.

– Vi ser at gaver skaper et sosialt press. -Verdien av en presang blir ikke bestemt av lønningsposen, og verdien på gaven halveres ikke selv om man bare er én giver. Det er faktisk mange som heller vil takke nei til et selskap enn å komme uten gave. Og dette skjer selv om nesten halvparten av befolkningen synes at vi bruker for mye penger på gaver, sier Christine Warloe.

KONFIRMASJON BETYR PENGER
Bryllup er den enkeltanledningen hvor de dyreste gavene blir kjøpt inn. 11 prosent av alt som brukes på gaver, eller nærmere bestemt 3,3 milliarder kroner årlig, går til bryllupspresanger. Undersøkelsen viser også at man som regel gir gaver i bryllupspresang. De som gir penger ved slike anledninger, er først og fremst foreldre og besteforeldre.

Les også: Vinn kampen om kundene

– Omregnet kan vi på bakgrunn av undersøkelsen si at et bryllup med 80 gjester gir en gavehaug som er verdt cirka 70 000 kroner, sier Christine Warloe. Konfirmasjonen kommer som en god nummer to hva gjelder enkeltanledning hvor det normalt gis dyre gaver. Undersøkelsen viser at det er vanlig å gi penger i konfirmasjoner og gaveartikler ved alle andre anledninger. Konfirmantene får årlig presanger verdt 3,9 milliarder kroner, mens brudepar får 3,3 milliarder.

MENN VERSUS KVINNER
Undersøkelsen viser at menn synes det er vanskeligere enn kvinner å vite hva en gave bør koste. Menn er også mindre glad i å kjøpe gaver og synes kvinner generelt sett bruker for mye penger på gaveartikler. Kvinner derimot, synes det er gøy å kjøpe gaver. Da er det kanskje ikke så overraskende å få bekreftet at kvinner oftere kjøper gaver enn menn.Andre som synes det er morsomt å kjøpe gaver, er personer med lav inntekt og studenter.

NORDMENN BRUKER MEST
Også personer i Sverige, Danmark og Finland har deltatt i undersøkelsen, noe som gir kunnskap om hvilke forskjeller som eksisterer mellom landene. Gjennomsnittlige tall viser at nordmenn bruker mer penger på gaver sammenliknet med våre naboer. Vi bruker 10 430 kroner på gaver hvert år, og da er julegavene inkludert. Til sammenlikning bruker danskene 7450 kroner, finnene 6695 kroner og svenskene 6300 kroner.

– Vi har tydeligvis en utbredt kultur med å gi gaver i dette landet. Vi sier ofte at det er tanken som teller, men til sjuende og sist tar de fleste av oss med en presang, sier Christine Warloe.

Les også: Stilene som gjelder NÅ
Les også: Etikk er god butikk

På den kommende Gave & interiørmessen på Lillestrøm 25.-28. august vil prosjektdirektør Jacob Søndergaard fortelle mer om dagen og morgendagens produkttrender.

Sjekk hele messeprogrammet her.

Her er de ulike stilene:

1. FOREST LIFE

Fargene:

Grønne nyanser og dype bruntoner kombineres med gule og lysegrønne kontrastfarger. Inspirasjonen til fargesammensetningene kommer fra fuglefjær, skogbunnen og tretoppene.

Stikkord:

• Blader og fjær
• Jordfarger
• Skog og tretopper
• Fugle- og dyremotiver
• Kamuflasjeprint

2. MODERN NATURE

Fargene

Varme nyanser av valnøtt, brunt og beige, samt kjølig grå og hvit preger skalaen. Pastellfarger og svart blir brukt i begrenset omfang og totalinntrykket er elegant og harmonisk.

Stikkord:

• Tre og årringer
• Abstrakte mønstre
• Casual luksus
• Geometriske former
• Gråt og hvitt

3. DELIGHT DÉCOR

Fargene

Rødt i alle varianter dominerer temaet. Fokuset er vakre rødtoner inspirert av korall, papegøyer og flamingoer. Fiolett og mahogni brukes for å skape dybde og kontrast.

Stikkord:

• Blomster og botanikk
• Elegant vintage
• Fugler og fjær
• Fiolett og mahogni

4. NORDIC COWBOY

Fargene

Stilen er sammensatt av farger fra de øvrige tre temaene. Fargeskalaen er kontrastfylt, med fargerike mønstre og mange kombinasjonsmuligheter.

Stikkord:

• Lek og humor
• Mønstermiks
• Strikk og folklore
• Variert stilblanding

Her leser du mer om trendene for høsten og vinteren.

Les også: Gaver for milliarder

Ståle Økland mener finanskrisen har hatt liten innvirkning på butikkutvalget her i landet, men på verdensbasis er det generelt blitt færre av dem de siste par årene. Man skal ikke lenger enn til Danmark for å se at finanskrisen har ført til flere nedleggelser.
I Norge ser man at store varehuskjeder som Elkjøp, Plantasjen og Staples (tidligere Binders) har nådd sitt vekstpotensial. I stedet for å bygge nytt og stort, etablerer de seg som mindre butikker på kjøpesentre og i sentrumsområder.

– Elkjøp  satser nå på små spesial-butikker med et stort vareutvalg innenfor et lite antall varegrupper, som for eksempel mobiltelefoner, musikkspillere og fotoutstyr. Vi ser også at kjøpesentrene fyller opp -ledige lokaler med tjenestebaserte tilbud som legekontorer, kino og -treningssentre, sier Ståle Økland.

KJØPESENTRE OG SMÅBUTIKKER
Inne i byene og tettstedene tar handelsstanden kampen opp mot kjøpesentrene – og de gjør det ved å samarbeide.

– En ny generasjon eiere er kommet inn i sentrumsbutikkene. Disse har større omstillingsevne enn forgjengerne og innser at de må ta nye grep for å overleve. De ser at kjøpesentre og sentrumsgater gjør det best når butikkene utfyller hverandre. Ved å satse på mangfold og variasjon, sikrer man at kundene går flere steder, sier Økland, og utdyper:

– I mange sentrumsområder bygger handelsstanden handlegater med pulserende kaféliv og spennende nisjebutikker. Resultatet blir rett og slett kult, sier Økland, og trekker fram byen Stavanger som et godt eksempel. I oljebyens svar på hovedstadens Grünerløkka selger de second hand-varer og nye produkter om hverandre. Toronto i Canada er en annen by som han mener utmerker seg ved å skape levende og interessante shoppingområder utenfor kjøpesentrene.

LA KUNDENE BESTEMME
Hva med gave- og interiørbransjen? Ståle Økland synes norske butikkeiere med fordel kan gjøre som mange av sine kolleger i utlandet: Invitere kundene til å designe sine egne produkter.

Les også: Klær til begjær

– Kundene som besøker gave- og interiørbutikkene er ofte kreative mennesker og en del av dem er håndverkere. Hvorfor ikke la dem få bruke sin fagkunnskap og skaperglede til å være med og utforme det de vil pynte opp hjemmene sine med? Det kan enkelt gjøres via en nettside, der kundene kan spesialbestille egne løsninger. La for eksempel kundene sende inn egne designforslag hvorav de beste ender i en større produksjon.

Ståle Økland tror betalingsvilligheten stiger atskillige hakk når forbrukerne får lov til å bestemme mer selv og velge sin egen stil. Han synes mange gave- og interiørbutikker preges av at bransjen er for konservativ.

– Mange er altfor forsiktige når det gjelder å ta i bruk mulighetene som for eksempel internett byr på. Resultatet er at butikkene blir for like hverandre og man finner de samme varene overalt, sier han.

Trendeksperten trekker fram interiør- og gavebutikken Den Franske Landstil i Moi i Rogaland som et eksempel på en original satsing hvor butikkeierne hele tiden tilbyr kundene nye opplevelser.

Les også: Etikk er god butikk
Les også: Rekordstor høstmesse

Les også: Hyller norsk design

I alt 24 norskdesignede produkter er presentert på utstillingen. Felles for alle er at de er praktiske hverdagsprodukter som de fleste kjenner igjen og bruker i det daglige. Eksempelvis fat og vaser fra Wik og Walsøe, tapet fra Scandinavian Surface, sofa fra LK Hjelle og stoler fra Håg, Fjordfiesta og Aksel Hansson, for å nevne noen. Se bilder fra utstillingen lengst ned i artikkelen.

London calling

I år er det sjuende gang utstillingen 100 % Norway blir arrangert. Målet er å vise verden hva norsk design kan by på, og i alle årene den har eksistert er den blitt vist som del av London Designfestival. I tillegg til kjente møbelklassikere og populære designobjekter, legger utstillingen vekt på å presentere prototyper fra ferske designtalenter.

100 % Norway er et samarbeid mellom Norsk Designråd, Norsk Form, Norsk Industri Møbel og Interiør, Innovasjon Norge, Utenriksdepartementet og Den kongelige norske ambassaden i London. Les mer her.

Bredt utvalg

Under ser du en oversikt over alle produsentene og designerne som deltar på årets utstilling:

• Aksel Hansson
• Alex Hellum (prototype)
• Cathrine Maske
• Christoffer Angell (prototype)
• Fjordfiesta, Andreas Engesvik og Hans Brattrud
• Hallgeir Homstvedt (prototype)
• Hive
• Håg, Peter Opsvik
• Klart Glass, Kari Håkonsen & Vidar Koksvik
• Kristine Bjaadal (prototype)
• LK Hjelle, Norway Says, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll
• Northern Lighting, Hareide Designmill, Tveit & Tornøe, Frost Produkt and Birger Dahl
• Røros Tweed, Anderssen & Voll
• Scandinavian Surface
• Scusi
• Simen Aarseth (prototype)
• Siren Wilhelmsen (prototype)
• Stryn Møbelindustri, Olav Eldøy
• VAD, Petter Knudsen & Steinar Hindenes
• Variér, Peter Opsvik, Olav Eldøy, Terje Ekstrøm
• Wik & Walsø
• Øyvind Wyller & Truls Schia (prototype)

Bilder fra utstillingen:

Bordet ”Alto” med stålbein fra Fjordfiesta, designet av Andreas Engesvik.

Stolen ”Nord” i heltre furu, produsert av Vad.

Bolle i mønstret glass, designet av Kari Håkonsen.

Knagg for montering på vegg fra Hive.

Porselensprodukter i serien ”Leve” med mønster inspirert av tre, designet av Wik & Walsøe.

Stablestolen ”Sauherad” i ulike farger, designet av Øyvind Wyller.

Lampe i tre, designet av Hallgeir Hornstvedt.

Begivenheten skjer når Norges første Hennes & Mauritz flaggskip-butikk åpner i hovedstaden torsdag 10. mars. Butikken blir å finne i den gamle Tatler-gården i Bogstadveien, og Home-konseptet inneholder alle typer tekstiler til stue, soverom, bad og kjøkken.

Vår i luften

Utvalget spenner fra puter, gardiner og duker til løpere, håndklær og stoffposer, og det er tydelig at designerne har vært inspirert av at det går mot vår og lysere tider. Fargene går i havblått, gressgrønt og rosatoner, og mønstrene er alt fra maritime striper og seilerlook, til bladmønster og romantiske rosemotiver.

Norges største H&M-butikk

I tillegg til H&M Home skal den nye butikken inneholde klær for dame, herre, ungdom og barn, samt accessoirer, undertøy og kosmetikk. Lokalene er på cirka 300 kvadratmeter og flaggskip-butikken vil være den sjette i Europa. I dag har H&M flaggskip-butikker i byene Stockholm, Helsinki, København, London og Amsterdam.

I tillegg til Merket for god design, skal Miljøprisen, pris til Unge talenter og Hedersprisen for god design deles ut i løpet av denne dagen. De nominerte designerne og designprosjektene vil bli offentliggjort 24. februar.

Fokus på de unge

Designdagen er også en fagseminardag der deltakerne får sjansen til å høre ulike foredragsholdere snakke om temaer knyttet til næringsrettet design. I tillegg er det i år lagt vekt på å synliggjøre unge og fremadstormende designere.

Prosjektet 20/20/20 vil bli presentert på Designdagen og er en happening hvor 20 unge designere presenterer seg selv på 20 minutter. I år er det nemlig 20 år siden prisen Unge talenter ble delt ut første gang, og hver av de 20 talentene får altså i minutt hver til å formidle noen av sine kreative tanker, ideer og målsettinger.

Prisutstilling 2011

I forbindelse med Designdagen er det også planlagt en utstilling som skal presentere de nominerte til Hedersprisen for god design og vinnerne av Unge talenter. Utstillingen åpner 24. februar og vil være åpen for publikum fram til 3. april.

Designdagen, prisutdelingen og utstillingen foregår i lokalene til DogA, Norsk design- og arkitektursenter, i Oslo. NRKs Per Sundnes skal lede prisutdelingen og være konferansier og påmeldingen foregår fortløpende. Les mer her.

Ifølge en ny rapport utarbeidet av PwC for HSH, sier 9 av 10 norske forbrukere at de vil handle flere miljøvennlige og bærekraftige produkter og tjenester de neste årene. Men bare halvparten så mange bedrifter sier de vil tilby mer bærekraftige produkter og tjenester.

- Hvor skal de miljøbevisste forbrukerne kjøpe varer og tjenester i fremtiden? Jeg er overbevist om at etikk er god butikk, og at manglende satsing på et miljøvennlig tilbud vil redusere virksomhetenes muligheter til å tjene penger. Handelsnæringen er i en nøkkelrolle, som bindeledd mellom produsenter og forbrukere. Når vi tar ansvar kan vi gjøre en stor forskjell, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i HSH.

Fire strategier

Rapporten identifiserer fire strategier for virksomheter som skal tilpasse seg et bærekraftig samfunn:

•  Tiltak i verdikjeden

•  Utnytte markedsmuligheter

•  Håndtere økt regulering

•  Innovasjon av nye produkter og forretningsmodeller

- 4 av 10 norske forbrukere er misfornøyd med tilbudet av bærekraftige produkter. Det gir et kraftig signal til norske bedrifter og butikker om at de går glipp av gode muligheter. Det holder ikke å skylde på lav etterspørsel når tilbudet oppleves så dårlig av forbrukerne. Her ligger det et stort, uutnyttet potensial for fremtidsrettede virksomheter, som flere av de store internasjonale kjedene nå har tatt innover seg, sier Ivar Strand i PwC.

Rapporten viser at bedriftene oppgir strengere regler og etterspørsel fra kundene som de viktigste driverne for å bli mer miljøvennlige. HSH utfordrer nå norsk næringsliv til å omstille seg raskest mulig og ta trendene på forskudd.

- Vi må ta vår del av ansvaret. Vi må bli mye flinkere til å tilby og markedsføre miljøvennlige produkter, redusere behovet for transport, bruke bærekraft som kriterium ved innkjøp, og øke miljøkompetansen hos egne medarbeidere og kunder, avslutter Madsen.

Temaet oser av luksus og klasse, men inneholder også elementer i form av for eksempel print og mønstre. Vi snakker luksus med lang holdbarhet og høy nytteverdi.

Farger:

Farger som forsvinner i hverandre og nyanser som skaper usynlige overganger. Tåkegrønt og blått, gråbeige og sart rosa, med grått eller nesten sort som konturer. Og for litt ekstra dekadense; sølv og metall.

Motiver og mønstre:

Inspirasjon fra insekter, blomster og blader, anatomi og ikke minst skyer. Poesi, skyggespill, tekstur – og fargegraderinger bidrar med detaljer til tema.

Materialer:

Halvblanke overflater, lette og transparente materialer. Overdrivelse i form eller overraskende elementer. Kontraster mellom hvite overflater og varme trenyanser. Bløte tekstilutrykk i betong eller stein. Papir. Sortlakkert stål, tapet og tre på råhvit bunn. Kartongmøbler. Dekorert, skulpturell keramikk. Sotet look. Transparent akryl og glassoverflater. Interaktive tapetdråper. Corian inventar, “levende” belysning.

Sea

Sommerlivet ved sjøen i Norden er inspirasjonskilden til dette temaet, som henter elementer fra fiskere, fiskebåter, garn, bøyer, tang, drivtømmer, stein og skjell. Fra havets dyp til havn og strand.

Farger:

Fargeskalaen avspeiler havets farger om sommeren og går fra grønntoner over i brunfarger, til blå nyanser. Som en bøye på havet tilsettes skalaen fargen oransjerød.

Motiver og mønstre:

Inspirasjon fra vannets våte overflate. Mønster med fisk, skip, rep og fiskeredskaper som accessoarer. Tydelige fiskeri – og havelementer.

Materialer:

Denim, bomull, lær. Slitte tekstiler. Møbler i bearbeidet tre med kunstneriske mikrodetaljer. Keramiske lysestaker,  tynne som manettråder. Heklede lampeskjermer à la fiskenett. Runde,  perforerte tepper. Håndlaget sløyduttrykk, slitt, personlig og hyggelig. Patinerte lærmøbler og tremøbler satt sammen av brokete elementer. Glassblanke overflater. Knyttede tekstiler. Lakkert metall.

Sun

Et univers fylt med solens varme, farger og rolige energi. Solen på en varm sommerdag setter stemningen for temaets stillhet og meditative utgangspunkt.

Foto: Pej gruppen

Farger:

Mange fargenyanser fra gult til oransje og lærbrunt. Flere overgangsnyanser. Beige, sandfarger, lys aprikos, koral og mørk terracotta.

Motiver og mønstre:

Krakkelert jord, flammelignende print, applikasjoner, rysjer, og malingseffekter. Striper. Bruk av graderinger av fargeskalaen. Stormønstrede tekstiler. Afrikanske mønstre. Broderier.

Materialer:

Brunt lær med flettede og frynsete detaljer. Kelimtepper. Kurv. Kork. Rustikk, håndlaget keramikk. Bomull, silke og lin.

Paradise

Inspirasjonen kommer fra eksotiske blomster og fugleliv, livlige koraller og guddommelige palmeøyer. Retroinspirert og fargesterkt.

Foto Pej gruppen

Farger:

Multifarger. Pastellblå, himmelblå, petroleumsblå, lys og mørk lilla, lys grønn, lys gul/sterk gul, lys og mørk rosa, koral, rød og mørk rød.

Motiver og mønstre:

Eksotiske mønstre, fisk og fugler. Palmer, jungellandskap, tropisk, hawaii-blomster, kalejdoskopiske mønstre, korstingsbroderi og vannmotiv.

Materialer:

Plast, gummi. Blanke eller matte overflater i sterke farger. Transparente materialer. Bomull. Silke.

LABOUR LUST
En hyllest til det harde arbeidet, som får fornyet status og respekt. Trenden inspireres av industrialiseringen med tung patineringer og slitte materialer. Lyse denimstoffer preger både mote og interiørbildet.

HUMAN BUSINESS
Klassisk og behersket i både farger og stil, men har en bløtere fortolkning. Stilen er smakfull, behersket, konservativ og komfortabel på en minimalistsik måte.

SOFT METAL
Utfordrer vår vanlige oppfattelse av metall. Metaller forbindes ofte med luksus og glamour, men det metalliske uttrykket i ”soft metal” er bløtgjort for å uttrykke budjettluksus.