– Jeg er både beæret og veldig glad for prisen, sier Bjørg Nordli-Mathisen, som startet å lage smykker da hun bodde i India i 2004. Smykkene går under navnet Bjørg Jewellery, og er blitt en hit blant trendsettere verden over. Smykkene blir for eksempel solgt i hele 30 land, og i fjor ble Nordli-Mathisen kåret til en av årets nye talenter av italienske Vogue.

INSPIRERT AV NATUREN
– Stilen på smykkene mine beskriver jeg som ‘urban nature’. De er inspirert av rå natur og organiske former, kombinert med en futuristisk og industriell look, sier Nordli-Mathisen.

– Jeg arbeider konseptuelt og intuitivt, noe som gir meg både frihet og begrensning. Hver kolleksjon har et nytt tema og generelt ønsker jeg at smykkene skal ha en merverdi, det vil si at de skal en betydning utover det å være vakre. Jeg vil at smykkene skal vekke følelser, fortsetter hun.

Det er tydelig å se at naturens former og farger har inspirert prisvinneren. Både fuglefjær, sommerfugler, insekter og hestehår er noe av det Bjørg Nordli-Mathisen legger inn i smykkene sine. Hun bruker sølv og gull og finishen er ofte rå og ubehandlet. Farger og materialer bidrar til et tøft, men samtidig forfinet uttrykk. Ønsket er at smykkene skal understreke en individualistisk stil og sånn sett passer de godt for dem som våger å skille seg ut.

BROKET BAKGRUNN
Bjørg Nordli-Mathisen har en allsidig bakgrunn fra kunst, design og tekstil. Hun har jobbet som modell, vært kostymedesigner, butikkeier og medforfatter av en interiørbok, men nå er det smykkene som opptar all hennes tid. Trender bryr hun seg lite om, påstår hun.

– Jeg vil være den som skaper trender! Planen videre er å fortsette å lage ting jeg selv liker. Det er så mange muligheter og så mange ideer. Min største utfordring er å begrense meg, sier Nordli-Mathisen.

JURYEN BEGRUNNELSE
En enstemmig jury sa det slik da Nåløyet-prisen ble utdelt: “Juryen mener at Bjørg Jewellery har skapt et smykkemerke med et klart og tydelig konsept. Smykkene er en estetisk nytelse, og de har en sterk egenart. Temaet for vinnerkolleksjonen er gamle myter og tider der menneskene levde tett på naturen. Enkelte smykker er formet som ben, knokler og ryggrader. Smykkene er laget av naturmaterialer, og uttrykket er rått og røft, men likevel feminint. Juryen mener at det er en styrke at designeren har klart å fornye seg underveis i sin karriere, og peker på at hun har opparbeidet seg stor interesse utenlands for smykkene.”

Sølvring med reptilfot og gulfarget stein.

Halssmykke laget av papegøyefjær.

Ringen "Nobody puts baby in a corner".

– Det er så gøy at boka får denne responsen, skriver Carlos i en epost til Gave & interiør.
Nylig ble rettighetene solgt til USA, og det er ventet at utgivelsen vil skape strikkebølge blant amerikanerne. Til lokalavisen forteller Arne Nerjordet at han selv hadde vanskelig for å legge fra seg strikketøyet.
– Det er så morsomt å strikke julekuler at jeg ble helt hekta. I romjula i fjor strikka jeg 55 julekuler, sier han til gd.no

I tillegg til mønster til 55 julekuler, handler også boka litt om Arne&Carlos og hvordan de jobber, den kreative prosessen og hva de er opptatt av. Og så handler den om jul og juletradisjoner og har små historier.
– Når vi lager ferdigstrikkede produkter som vi selger i butikker, får vi dessverre ikke presentert så mye av inspirasjonskildene eller vårt univers. Men med denne boka får vi nå endelig vist flere sider av vårt arbeid, der alt som ligger bak designen kan være minst like interessant som selve sluttproduktet. Nå håper vi leserne vil få glede av oppskriftene, men også ideene bak de forskjellige motivene, skriver duoen i forordet.

Ideen dukket opp i etterkant av samarbeidet med Comme des Garççons, da Arne& Carlos designet genser, lue, hals, skjerf og veske til julespesialen. For som tilbehør ble det også designet noen julekuler. Eksklusive kuler, med andre ord. Det er dette konseptet de har jobbet videre med
Arne & Carlos bidrar gjerne til at håndverkstradisjonene holdes i hevd.
– Man må kunne noe for å gjøre noe, poengterer Carlos.
De 55 oppskriftene er dels tradisjonelle, dels nye i uttrykket – og duoen håper folk fortsette å lage kuler med egne mønstre også. Materialpakker leveres av garnprodusenten Rauma.

Setter farge på vår tilværelse
Forrige fargekart fra Lisbeth, Jotun NOW 2010, har slått godt an.
- Vi jobbet mye med det kartet. Jeg brukte lang tid på å finne ut hvordan jeg skulle gripe det an. Skulle jeg gå på masse farger eller skulle basisgrupper? Det ble en mellomting.
Utgangspunktet hennes da hun startet var de hvite nyansene.
- Hvitt er kult, så lenge det ikke bare er hvitt. Ulike hvite nyanser må settes sammen. Jeg lagde seks nye hvite nyanser. Men det ble for kjedelig, så jeg måtte gjøre mer. Jeg hadde kjøpt en industrilampe. Da jeg fant den frem så jeg at dette blir kult. Blått og stål, forteller hun. Slik startet industriell enkelhet, som er det ene temaet i kolleksjonen. Det andre tema er myk minimalisme.

Fornemmelse for farger
Utgangspunktet for Lisbeth Larsen er alltid at det skal lanseres et nytt fargekart. Så starter jakten på farger. Impulsene og ideene kommer fra mange steder.
- Jeg reiser mye og besøker jevnlig messer i Milano, Paris og London. Jeg er på seminarer og jeg leser. Men jeg lytter også mye til hva folk rundt meg snakker om.
Neste fargekart lanseres i august. Foto til brosjyren er unnagjort når vi treffer henne. Sammen med stylistene Jannicke Kråkevik og Alesandro D´ Orazio, og fotografen Siren Lauvdal har hun gjort alt klart.
- Tre dager etter at vi var ferdig med vår jobb dro fotografen på et seminar der trendeksperten Li Edekort snakket om farger. Det vår våre nye farger Edelkort snakket om. Jeg skal ikke skryte på meg intuisjon for hva som kommer, men jeg har vært så lenge i mote- og interiørbransjen at jeg har en fornemmelse for hva som kommer. Jeg har en fornemmelse for farger.I tiden
I tillegg til å bruke fornemmelsen og magefølelsen, ser hun mye på forbrukernes adferd når hun skal jobbe frem et fargekart.
- Er vi sliten velger vi ikke knallfarger.
Hun snakker om hvordan vi er i en fase der vi søker ro fra det hektiske livet. Hvordan vi har hatt behov for å dempe fargene. Og hun snakker om hvordan verden åpner seg for oss. Vi reiser mer, også til tredje verden.
- Fargene i Afrika er nydelige og varme. Rødt bare må med i neste fargekart, tenkte jeg. Rødt er siste aksentfarge i det nye kartet. Så mye kan hun røpe fra det nye kartet.
Også Li Edelkort påpekte at rødt er en aksentfarge som kommer. Men rødt er den vanskelige fargen, mener Lisbeth.
- Enkelte farger er vanskelig. Det er veldig vanskelig å blande den perfekte røde.

Trygge på valgene
Det er ofte en lang vei frem til fargene, men til nå har det alltid falt på plass, til Lisbeths egen overraskelse.
- Det blir en konklusjon. Og jeg er like sjokkert hver gang!
Når hennes tanker om farger er på plass skal de blandes. Lisbeth stiller opp i Jotuns laboratorium med en klar idé om hvilke farger som skal lages. Med seg har hun ofte en side fra en avis, noe som er revet ut fra et magasin, en stoffprøve hun har funnet eller annet som peker i riktig retning. Hun skryter uhemmet av Jotuns fargedesigner Kristin Andersen og resten av teamet i laboratoriet. For det er ikke slik at Lisbeth blander fargene selv.
- De måler, blander, og så ser vi sammen på resultatet. Det blir mange runder med mer grått, mer blått, mer rødt før vi kan si at nå er den fin. Prosessen der vi går rundt å kjenner på fargene er avgjørende.

Forteller en historie
Når fargene er på plass skal det bygges opp et tema og historie rundt fargene, slik industrilampen fikk betydning for forrige fargekart. Historiene skapes sammen med stylistene.
Miljøer skapes og møbleres. Møblene males og historien fortelles. Det ligger mye arbeid bak det endelige fargekartet kundene kan plukke opp i butikk.
- Fargekartene er på mange måter en fortsettelse av det forrige. Kartene er som ulike kapitler. Det skal opplevelse som er fortsettelse. Opplevelse skal være at det man allerede har er riktig, men kanskje skal man supplere med en ny farge fra det siste kartet. Vedlikehold er jo i tiden. Bruk og kast er vi ferdige med. Og fargene skal også gjenspeile tiden, sier Lisbeth.

Lisbeths favoritter
Lisbeth lever med fargene. Det hører også med til historien at hun ved mange anledninger har brukt hjemmet sitt til fotoopptak. Som en kulisse. Og dette preger henne.
- Jeg maler hele tiden. En vegg, en stripe… Jeg lever med det. Og når det kommer et nytt kart ut er det selvsagt det aller viktigste, ler hun.
Hun har en klar favoritt på kartet NOW 2010, ”Blå harmoni”. Hun er også svak for ”varm lin”, men ingenting slår den blåfargen de har skapt.
- Den er helt sinnsyk. Blått er litt nytt for meg som veggfarge i et rom. Denne er nydelig til gråtoner og til eikegulv som jeg er vant til å ha. Elegant, samtidig rustikk.

Den gode fargen
Selv om dempede farger er en favoritt, er ikke Lisbeth redd for å anbefale sterke farger også.
- I hjemmet ditt, i redet ditt, skal det være ro. I det offentlige rom kan vi godt trå til mer. Rødt gir energi, og slike knallfarger kan godt møte deg på kontoret.
Hun har ofte tanker om hvor fargene kan brukes.
- Jeg ser ofte for meg hvilke rom fargene vil passe i. Svale farger er superfine på soverom. Soverom dekoreres ofte for mye for dagtid, her må man huske på at det er kveld og ro. På soverom må man velge dempede farger som er gode å sovne til.
De gode fargene er et tema Lisbeth stadig vender tilbake til. Og slik beskriver hun den gode fargen.
- En god farge er ikke forstyrrende og skal ikke være hovedelementet. DU er hovedelementet i rommet, sammen med noen ting du er glad i og har tatt med deg gjennom årene. En god farge gir deg følelsen av at her er det vanvittig deilig å være.

Stilsikker

Det er allerede flere år siden talentet ble oppdaget. For allerede i 2008 stilte han med eget design på Greenhouse i Stockholm, Unge Talenter i Oslo, Møbelmessen i Milano og 100 % Norway i London. Også året etter fikk han innpass på de internasjonale messene. Dette har ikke gått trendekspertene forbi. Som danske Mads Arlien-Søborg, som i sine foredrag fremhever den unge nordmannen som «et av de største talenter i Skandinavia nå». Han tror Skogstad har en karriere som internasjonal møbeldesigner foran seg.
– Vi bør legge merke til ham fordi han representerer en ny nordisk stil med fokus på enkelhet og natur, noe sofaen Hay er et eksempel på. Og han gjør det så stilsikkert som om han hadde vært i bransjen i 20 år, sier Arlien-Søborg, som påpeker at han samtidig er lekende og utforskende i forhold til hva som teknisk er mulig. Petter Skogstads blomstervase Break er et godt eksempel her, inspirert av hvordan organiske materialer vokser og danner stier gjennom ikke-organiske materialer. Vasen er laget i aluminium og produseres av Agostinelli, i et utvalg farger.
– I Petter Skogstads design finner man således både den enkle og funksjonelle tradisjoner, som er fundert i Norden, samt et formspråk med mer internasjonal orientering. Karakteristisk for  de nye nordiske designere er jo nettopp deres utgangspunkt i skandinavisk designtradisjon, men med mer global tilgang til form, utdyper Mads Arlien-Søborg.

Avslutter snart studentlivet

I skrivende stund finpusser Petter Skogstad sin diplomoppgave til masterstudiet i produktdesign ved Høyskolen i Akershus.
– Det skal bli deilig å være ferdig etter fem år på skolen, men det jeg gleder meg mest til er å jobbe med min egen utvikling og etablere noe eget, forteller han.
Siden jul har han jobbet deltid hos designduoen Anderssen & Voll, tidligere partnere i Norway Says.
– Jeg trives veldig godt med å jobbe der. De er mentorene mine og designere jeg har sett opp til under hele studiet, utdyper han.
Det langsiktige målet er å etablere et velfungerende designkontor som kan være med å prege norsk design.

Jevn kvalitet

Da Petter Skogstad i fjor ble bedt om stille ut prototypene sine på 100% Norway i London, var han den eneste studenten blant utstillerne. Kurator Benedicte Sunde ved DogA, som blant jobber med å finne nye talenter å presentere i London, beskriver kvaliteten på Petter Skogstads arbeider som «gjennomgående høy, både på det estetiske og funksjonelle nivået».
– Petter er nytenkende, årvåken og jobber hardt. Han har et høyt ambisjonsnivå, og arbeidene hans holder en sammenhengende jevn kvalitet. Hvis han fortsetter slik som han har gjort til nå, så lover det godt for framtiden til Petter, uttalte hun i fjor til Høyskolen i Akershus sine nettsider.
Utstillingens kurator, Henrietta Thompsen, er redaktør i Wallpaper, av mange fortsatt regnet som den store trendbibelen. Heller ikke der ble det spart på superlativene:
– En sjarmerende balanse av gutteaktig iver og profesjonalitet preger designet til Petter Skogstad. Budskapet hans er enkelt – å skape vakre produkter til bruk i hverdagen, het det i magasinet etter utstillingen.
Lovordene hagler og fremtidig suksess synes sikret. Hovedpersonen selv har imidlertid ikke mistet bakkekontakten av den grunn.
– Det er veldig hyggelig å høre og å få den type oppmerksomhet. Men jeg er mer opptatt av at det ikke bare skal være en hype. Spør meg om ti år om suksessen, ber han.

Sammen startet de Hjerter AS 1. September 2005. Og hjertet er hovedtema for alle smykkene, og etter hvert også klærne, de to har tegnet og produsert i løpet av disse årene.

Et godt symbol

Hanne er , ifølge de to gründerne, selveste Hjerter-damen i teamet. Hun har alltid hatt en svakhet for symbolet.

- Hjerter er fantastiske. Det er et godt symbol som myker opp selv det strammeste antrekk, sier hun.

De fire som holder til ved hovedkontoret hadde for en tid tilbake en workshop for å finne ord som beskriver hva de forbinner med hjerter. Resultatet ble ordene styrke, godhet, lykke, glede, og kjærlighet. Og de fem ordene pryder nå et armbånd. Hanne mener det er få kvinner som ikke faller for hjerter.

“Det er et godt symbol som myker opp selv det strammeste antrekk”

- Vi omvender alle til å bli glad i symbolet, smiler hun. Se bare på Benedicte her på kontoret.
Og Benedicte H Bilet, som blant annet står for utsendelser, bekrefter at hjertene har gjort noe med henne.
- Jeg var mye mer macho før jeg begynte her. Nå er jeg faktisk litt feminin.

Hjerteformen de bruker er utviklet av en designer, som ga Lise og Hanne mange varianter å velge mellom. De falt for den karakteristiske formen de nå bruker i alle smykkene sine, og veldig bevisst på å holde seg til den.
- Det blir som et ekteskap, og vi er veldig trofast, sier Hanne.

Positiv energi

Hjerter har vokst jevnt og trutt siden starten, og i dag er det seks salgsrepresentanter fordelt rundt hele landet og fire på hovedkontoret.

Mellom alle hyllene fylt med smykker står energi terapauten Kirsten Bratlie og pakker kasser til utsendelse. I hver kasse legges det sjokoladehjerte.
- Kundene skal få litt energi. Det er ikke alltid så gøy å pakke ut, men da skal vi sørge for at det være noe som gleder, sier Hanne

De to gründerne har stor tror på latter og moro i alle ledd, og latteren sitter løst når vi kommer på besøk. – Vi skulle bare skape vår egen arbeidsplass, sier Hanne. Nå har hun og Lise ansvar for mange flere enn seg selv. Og er opptatt av at også de ansatte skal få positiv energi.

- Det er en viktigere milepæl at vi kunne begynne å ansette folk, enn det var å starte for seg selv. Det er et stort ansvar. Vi skal jo se de ansatte og gjøre dem fornøyd og glad i sin jobb, sier hun.

- Det er viktig å tenke positivt og ha tro på konseptet. Det sier Lise om veksten de to nå opplever. Hjerter har gått fra å være en liten til en mellomstor bedrift. Målet for 2010 er en omsetning på 20 millioner kroner. – Her koker det etter siste messe, så vi tror vi målet er innen rekkevidde, sier Lise.

Noe nytt i bransjen

Det kommer stadig nyheter fra Hjerter, og det er Hanne og Lise selv som tegner modellene. Fornyelse er viktig for suksess tror de, samtidig som de ser at de også har klart å bygge opp en basiskolleksjon. En av bestselgerne har vært med siden starten for fem år siden.
- Det er nytt i bijoutteribransjen at man har en basiskolleksjon.  Her er det ikke barenytt, nytt, nytt.  Vi er også klassisk og tidløst, sier Hanne.

Klærne har kommet til i år.  De ansatte på hovedkontoret stiller alle i kjoler med det karakteristiske hjertet.
- Kjolene er en gammel drøm, som sakte med sikkert har tatt form. Det tok bare tid før vi var helt fornøyd, forklarer Lise.
- De har feminine detaljer, men skal samtidig passe med smykkene uten å stjele oppmerksomheten fra smykkene, sier Hanne.
De to er stolte av det de har fått til.
- Vi er stolte av å ha lykkes i Norge. Det er ikke mange år siden danskene dominerte, særlig smykkemarkedet, sier hun.

Tette bånd til Kina

Produksjonen av alle produktene skjer i en provins syd i Kina.
- Vi er med på å bygge opp en produksjonsbedrift i Kina. Den har vokst med oss, og produserer nå bare for Hjerter.

Kontakten er tett med daglig dialog på mail, noen telefoner i uken og besøk på fabrikken.
- Vi har tette bånd, og de kaller oss for ”our familiy”, sier Lise.

Vareprøver ligger klar når Lise og Hanne kommer. Prøvene blir til ved at Lise forklarer på mail. Hun refererer til tidligere varer, farger, størrelse på perler og faxer skisser. Det fungerer, forteller Lise. Hun tror det er viktig for suksessen.
- Vi har et fleksibelt produksjonssystem og kan snu oss raskt.

Hjertet banker for Paris

Utfordringen nå er å få tid til de kreative prosessene. Hele veien har mye av inspirasjonen vært hentet i Paris, og de to trenger disse turene.
- Det er viktig at vi utvikler oss videre. Vi elsker å reise til Paris for å få inspirasjon, sier Lise.
- Paris har så mye. Det er et pust fra motemekka, sier Hanne
De benytter alltid anledningen til å besøke noen leverandører, men det viktigste er inspirasjonen. Den finner de mange steder i byen.
- Vi er alltid innom Louvre og Sacré Coeur. Og så går vi rundt å ser på folk, ser i butikkvinduene og sitter på fortausrestaurantene, sier Hanne.
Hun bærer alltid med seg en pc, slik at ideene kan noteres der de måtte dukke opp.  Farger er en av tingene ser etter i Paris.
- Kolleksjonene fornyes ofte ved hjelp av farger som preger motebildet. Farger betyr mye og det ser vi spesielt etter i Paris, sier Lise.
- Det spesielle for oss er at vi også har rødt i kolleksjonen. Det er aldri feil til jul, men hos våre kunder selger det faktisk hele året, sier Hanne.

Tante Edels hus

To uker før vi kommer på besøk har hovedkontoret flyttet inn et hus fra 1790, midt i Son sentrum. De gamle lokalene var blitt for små. Lise og Hanne er stolte av at de kunne kjøpe huset, og investere i egen arbeidsplass. Huset de har kjøpt har en historie å fortelle.

Mange år tilbake var det Lises grandtante Edel som holdt til her. Hun solgte blomster og godteri, og som barn var Lise mye i butikken. På bakrommet fikk hun noe godt og kaffen sto alltid klar til hennes mor. Med hyller fylt med sjarmerende smykker i mange farger er det fortsatt som å være i en godtebutikk.
- Her er en god atmosfære. Det er godt å være tilbake, sier Lise om tilfeldighetene som ville at dette huset sto tomt.
Mens Lise er vokst opp i Son, er Hanne en innflytter. De er begge stolt av å holde til i Son Hanne er ikke enig i at det krever generasjoner før man kan kalle seg ”soning”.
- Har man son i sitt hjerte er man soning, ler Hanne.
Soningen selv har også vist å sette pris på de to. Flere har banket på de to ukene for å ønske velkommen og lykke til videre.
- En gründer på tåle alt. Også sjauing. Vi er heldige og har mye positiv energi rundt oss, sier Hanne. Hun roser sin familie og Lises familie for støtte og sjauing.
Kundene kommer også med tilbakemeldinger. Lise og Hanne forteller historier om kunder som sender brev der de forteller at de får gode energier fra smykkene.
- Det vi gjør gir gjenklang, sier de.